Skattedirektoratet har i melding Sk nr. 12/1992 gjeve retningslinjer for praktisering av skattebetalingslova § 4-1 nr 2 - som gjeld solidaransvar for gjennomføring av skattetrekk og arbeidsgjevaravgift ved utleige av arbeidskraft.

Nedanfor følgjer retningslinjene i melding 12/1992:

I samsvar med skattebetalingslova § 4-1 nr 2 - har skatteoppkrevjaren høve til å frita for solidaransvaret for skattetrekk og arbeidsgjevaravgift ved arbeidsutleige.

Når arbeidstakarar blir stilt til rådvelde for andre, gir skattebetalingslova § 3, andre ledd, rettleiing om at pliktene etter skattebetalingslova med forskrifter i utgangspunktet skal gjelda både brukar (oppdragsgjevar) og den person eller det selskap som stiller arbeidstakarar til rådigheit (oppdragstakar). Etter same føresegn kan skatteoppkrevjaren likevel bestemme at den eine av dei ansvarlege skal vera friteken frå ansvaret når partane i avtalen uttrykkeleg har regulert kven av dei som skal utføra dei nemnde pliktene.

Finansdepartementet har i brev av 21. august 1991 gjort nærare greie for den praksis som bør følgjast ved avgjerd om fritak for solidaransvar. Det blir her gjort greie for denne praksisen med referanse til brev frå departementet.

Det bør vanlegvis innrømmast fritak for plikter og ansvar etter skattebetalingslova når partane legg fram tilfredsstillande skriftleg avtale for kven av dei som skal ivareta pliktene etter skattebetalingslova. Når alle nødvendige opplysningar er meddelt myndigheitene, vil det normalt ikkje vera behov for å halde både utleigar og innleigar av arbeidskraft ansvarleg.

Avtalen skal leggjast fram for skatteoppkrevjaren før dei utleigde arbeidstakarane etter avtalen begynner arbeidet. Dersom avtalen blir lagt fram for skatteoppkrevjaren først etter at arbeidet er påbegynt, vil fritak berre kunne gjevast for perioden etter at avtalen blei fremlagt. Dersom partane på grunn av tidsnaud ikkje har hatt muligheit til å leggja avtalen fram før igangsetjing av arbeidet, bør fritak likevel kunne gjevast for heile kontraktsperioden når partane kontaktar skatteoppkrevjaren så snart det er høve til dette og omgåande gir alle nødvendige opplysningar.

I særtilfeller bør det stillast krav om bankgaranti eller annan sikkerheit. Sikkerheit bør i utganspunktet berre krevjast når det vil kunna by på særlige problem med å inndriva krav seinare, f.eks. når den av partane som etter avtalen skal vera ansvarleg for oppfylling av pliktene etter skattebetalingslova er eit utanlandsk selskap.

Fritaket kan gjerast tidsbegrensa slik at ny søknad må sendast inn før fristen går ut. Vidare kan det krevjast at den part som skal vere ansvarleg aksepterer ei særskilt oppgjersordning.